Norske mobilkunder blir lurt!

I Norge har vi mye å velge mellom når det gjelder mobilabonnement og operatører. De fleste har et abonnement mellom 1GB og 10GB data i måneden. Vi er vant til at dette ligger på rundt 150-350kr i måneden, og vi tenker ikke så mye over dette i hverdagen. Men hva betaler kundene for de samme tjenestene i andre land? Hva er roaming og hvorfor har vi det ikke i Norge?

Av Anders

Bilderesultat for mobilbruk

To firmaer kontrollerer markedet 

I Norge er det Telia og Telenor som leder markedet og eier de fleste telemaster rundt om i landet. Vi har mange operatører å velge mellom, men de fleste av dem bruker enten Telenor eller Telia sine master. Du har da ofte et abonnement som har veldig lik hastighet som firmaet som eier masten, men andre selvskaper tilbyr ofte et noe billigere alternativ, hvor du kanskje ikke får alle de samme fordelene som hos det dyrere selskapet. 
En stor grunn til at Telia har økt så raskt, er at selskapet ble til av flere tidligere mobilselskaper, som blant annet NetCom, Tele2 og Chess. Telenor var det første mobilselskapet i Norge, og ble startet av staten i 1855. Derfor er dette de to største selskapene i Norge. 

Hva er roaming? 

Du har kanskje hørt om roaming før, men vet kanskje ikke helt hva det er. Mange mobilselskaper har sine egne master, for å sikre seg sin egne gode dekning og for å lokke til seg flere kunder. Roaming er da at flere selskaper med flere forskjellige master, lar kundenes mobiltelefoner automatisk koble seg til den masten som er nærmest dem og har best dekning, uavhengig av hva slags mobilabonnement kunden har, og uten store tilleggskostnader. I mange land som for eksempel Sverige er dette vanlig, men ikke i Norge. Det vil si at hvis for eksempel Telenor og Telia, som eier de fleste telemastene i Norge hadde brukt roaming, kunne mobilnettet vært mer spredt og hatt bedre dekning enn det er nå. Hvor de nå har mastene sine i de samme områdene, kunne de spredt dem fra hverandre og samarbeidet om et større mobilnett. Da ville det vært enda billigere for kunden ettersom at det ikke er to selskaper som styrer omtrent alle prisene. Da 4G skulle utbygges i Norge var ikke Telia og Telenor sine mål å sammen spre dekningen i Norge. Målene deres var å plassere deres egen raskeste dekning på de mest bebodde stedene i Norge først. Altså tok det lang tid før mesteparten av Norge var dekket, og landet er så og si dobbelt dekket med mobilmaster på de samme stedene.

Hva med fri bruk av data?

I Norge reklamerer noen selskaper, blant annet Chilli mobil, om at de har såkalt «Fri bruk av data». Dette er et fenomen vi også ser i Sverige og Danmark. Det som derimot står på nettsiden til chilli i litt mindre skrift, er at etter du har brukt 5GB på ett døgn, vil hastigheten settes ned fra 100mbit/s til 3mbit/s, noe som gjør at ting som streaming og innhold med høy kvalitet blir vanskeligere å få tilgang til. Dette betyr at det de reklamerer som fri data, er i praksis kun 150GB i måneden. Dette abbonomentet fra Chilli koster 499kr. I Sverige derimot, har de abonnenter som også reklamerer for fri data, men her er det FAKTISK ubegrenset. Et eksempel er et abbonoment fra Tele2 som tilbyr ubegrenset data og 30GB bruk i hele EU for ca. 445kr. 

Her er en sammenligning av hvor mye et abonnement med 10GB mobildata i måneden koster i Norge, Sverige og Danmark. (Prisene er omregnet fra den originale valutaen til norske kroner)

Sverige med 10GB data per måned:

abonnement Pris
Hallon 10GB 138 kr 
Vimla! 10GB 139 kr 
COMVIQ 10GB 181 kr 
Fello 10GB 181 kr 
Telenor (kontantkort) 10GB 185 kr  
A3 10GB 228 kr 
Com Hem 10GB 231 kr  

Norge med 10GB data per måned:

abonnement Pris
Ice mobil 10GB 349 kr
Komplett multiflex 10GB 349 kr 
TalkMore fritt 10GB 399 kr 
Fjordkraft mobil 10GB 439 kr 
Telia smart 10GB 429 kr 
Mycall befree 10GB500 kr 

Danmark med 10GB data per måned:

abonnement Pris
DukaTale 10GB 130 kr  
BoligNet 10GB 130 kr 
GladMobil 10GB 130 kr 
Mit Tele 10GB 170 kr 
Velkommen 10GB 196 kr 
UNOTEL 10GB 209 kr 
Happiimobil 10GB 209 kr 

Dette er altså nok et eksempel på hvor dyrt ting er i Norge, i forhold til mange andre vestlige og skandinaviske land. Produkter som mat og dagligvarer er veldig dyre i Norge, og på alle produkter vi importerer fra utlandet, må vi betale 25% ekstra av kostnaden i avgift til staten. Prisen på mobilabonnement er noe Nordmenn sannsynligvis tenker lite på i hverdagen. Denne høye prisen er altså styrt av at vi ikke bruker roaming i Norge, og at de to største selskapene kan i praksis øke prisen på markedet nesten så høyt de vil.