“Papirhuset” på norsk, eller “La Casa de Papel” handler om en gjeng som skal gjennomføre det største ranet som er gjennomført i Spanias historie. Hjernen bak planen, “El profesor” samler sammen en gruppe av mennesker som har ingenting å tape i livet. Planen er nemlig å bryte seg inn i Spanias myntverk og trykke opp millioner av euro. Etter Professorens egen logikk stjeler de altså ikke penger fra noen. Spenningen begynner fra første start, med at de stormer inn på myntverket. Deretter skal hele resten av både sesong 1 og sesong 2 foregå der inne. Handlingen forgår hovedsakelig i kronologisk rekkefølge, men vi får se tilbakeblikk fra perioden før ranet, og får vite mer om ranernes bakgrunner. Handlingen i de to sesongene går kun over noen få dager, men det skjer såpass mye i hver episode at det virker som at det går over lengre tid.
Vi blir utover i serien kjent med personene i gjengen, som alle opererer med bynavn som dekknavn. Karakterspekteret er stort, med mange typer personligheter. Det skal fort vise seg at ikke alle i gjengen er like stabile, som bringer mye spenning og mange overraskelser. “Tokyo” er hovedpersonen og serien fortelles gjennom henne. Hun er beinhard på utsiden, men har en svakere side på innsiden. Man vet aldri hva man skal forvente av henne, ettersom hun er en av de mest uberegnelige karakterene, og gjør stadig uforventede handlinger. Hun har også et forhold til “Rio”, som er en av de andre i gjengen. Det byr på mange prøver, ettersom professoren helst ville at ingen skulle ha personlige forhold der inne. Professoren er en sympatisk og litt sjenert type. Han virker tilsynelatende ikke som en skurk, men la oss ikke lure av utseende. Han har nemlig dedikert flere år av livet sitt til å studere og legge en perfekt plan for ranet. Han befinner seg på utsiden av myntverket, og ser ut til å hele tiden ligge et steg foran politiet. Det han derimot fort lærer er at selv med en perfekt plan, kommer ikke alt til å gå plettfritt. Vi blir også kjent med noen av personlighetene blant gislene, hvor det selvsagt er noen som prøver å sette kjepper i hjulet til ranerne. Serien beskriver godt forholdet mellom de to partene, hvor det til og med er enkelte gisler som blir glad i ranerne.
Det høres kanskje ikke ut som det, men «Papirhuset» tar faktisk opp noen viktige temaer. Professoren gjorde det svært tydelig fra starten av at det aller viktigste under ranet var å få folket med seg. Gjengen blir et symbol for motstandskamp mot de som sitter med makten. Medlemmene av gjengen er på mange måter taperne i samfunnet. De har levd av å være kriminelle i hele livet, men nå viser de at selv de kan klare å slå det mektige systemet. De klarer også å få sympati av folket, blant annet ved hjelp av et intervju som sendes direkte på TV inne fra myntverket hvor de viser den menneskelige siden av seg. Serien viser også hvor iskalde politiet kan være i beslutninger når det handler om hvilke liv som er verdt mest. Situasjonen i serien er at politiet får valget om de skal frigjøre kun ett gissel som er statsministerens datter, eller fem vanlige gisler. Politiet velger statsministerens datter.
Av de mange tingene serien gjør bra er det den gjør best at den stadig klarer å overraske publikum. Ofte kan serier av typen som denne gå i fellen hvor seeren klarer å forutse hva som kommer til å skje. Denne fellen faller overhodet ikke “Papirhuset” i. Planen til professoren er lagt opp til at politiet skal bli lurt gang på gang, og det blir seeren også. I hver eneste episode skjer det minst to overraskelser, som gjør serien uhyre spennende å se på. Man kunne sett for seg at, i og med at nesten all handlingen forgår på et sted, er det begrenset med hvor mye spenning det kan bli, men det er totalt feil. Det skal mye til å ikke sitte klistret til skjermen når man ser på serien, og du klarer neppe å bare se en episode av gangen. Det oppstår stadig nye problemer og ikke minst konflikter mellom karakterene.
Denne serien passer perfekt for deg hvis du har lyst til å bli betatt og hvis du liker serier som ikke gir deg et sekund til å slappe av. De herlige karakterene gir masse liv til serien, selv om du kanskje utvikler et hat/elsk forhold til noen av dem. De mange overraskelsene, og at det skjer noe uventet hele tiden, gjør dette til en serie som er svært godt laget. Serien tar også opp viktige temaer som motstandskamp og ulik verdi på mennesker. Personlig er dette en av de beste seriene jeg har sett i livet, og jeg har vært gjennom et par. Jeg anbefaler den på det sterkeste.
