Vi er en valgfag klasse på Ris skole og går i niende på en skole som ikke opererer med underveis karakterer, vi får kun karakterer en gang i halvåret. Ærlig talt, vi går på ungdomsskolen, vi trenger en virkelighetssjekk om hvordan vi ligger an på skolen. Dere lærere gjør oss en bjørnetjeneste ved å pakke inn alt, for før eller senere, kommer sjokket om karakterene.
Aldri før har karakterer vært så viktig for elever som det de er i dag. Det stilles latterlig høye krav til elever for å komme inn på de mest attraktive videregående skolene, dette er et faktum, i hvert fall i Oslo området. For å kunne planlegge vår egen fremtid, som jo er en del av det å bli voksen, må vi vite hvilke skoler vi reelt har mulighet til å komme inn på. Uten karakterer skapes unødvendig mye stress og usikkerhet blant elever, vi trenger ikke bare en plan a og b, men også en plan c og d. Dersom man ønsker å minske stresset til elever, må man gjøre noe med inntakssystemet til videregående skole, ikke ta vekk underveis karakterene.
Et annet poeng er at elever blir motiverte av karakterer. «Både norsk og dansk forskning viser at elevene tydelig gir uttrykk for at karakterer er en viktig motivasjonsfaktor. Det samme svarer 7 av 10 lektorlagsmedlemmer: karakterer underveis motiverer elevene, uten karakterer underveis blir elevene mer usikre på hvor de står faglig,» ifølge Helle Christin Nyhus, nestleder ved Norsk Lektorlag, fylkesleder Norsk Lektorlag Buskerud. Dere lærere ønsker motiverte og engasjerte elever, hvorfor gir dere ikke oss den lille «motivasjonsboosten» som trengs for å øke aktiveten i klassen? Hvis vi vet at vi ligger og vipper, legger vi kanskje inn en ekstra innsats på fagsamtalen eller debatten i klassen.
Det har vært mye fokus i mediene i den senere tid på at norske elever aldri har prestert dårligere enn det de gjør nå. Mange hevder at den overdrevne digitaliseringen er synderen. Kan det være at bildet er mer sammensatt? Kan mangelen på karakterer underveis være noe av grunnen? I de fleste andre land er det vanlig med karakter gjennom hele skolegangen. Ettersom disse elevene får underveis karakterer er de mer motiverte, mer ambisiøse og gjør det derfor bedre på undersøkelser som Pisa.
Det snakkes mye om ansvar for egen læring, og elevmedvirkning. Faktumet er at elevene ikke ønsker det systemet dere lærere har tredd nedover hodet på oss. Intensjonen var sikkert god, å ta vekk karakterpress og fokusere mer på innholdet i tilbakemeldingen, men det fungerer ikke slik i praksis: vi blir mer stressa, ikke mindre. Derfor, kjære lærere, ber vi om at dere gjeninnfører underveis karakterene, slik dere har hatt i en årrekke. Vi foretrakk faktisk den gamle ordningen. Karaktersystemet føltes mer forutsigbart ut, mer rettferdig og mye mer motiverende ut.