Vi (ikke jeg) har vært gjennom veldig mange stygge, dårlige, finanskriser. Så nå har vi lært. Eller?
Covid-19 har på ett år og litt mindre sendt verden i en økonomisk krise som er ubeskrivelig, en skala vi ikke har sett på flere år.
Men det er ikke den første finanskrisen vi har sett i verden, og slett ikke den verste. Men hva er det egentlig vi kan lære av de andre finanskrisene som har vært? Masse. Har vi lært noe? Svar: Nei, ingenting!
Det er litt annerledes denne gangen. Nesten alle kriser vi har hatt, har begynt med økonomien selv, gjerne fra en finansiell sektor. Noen har startet med konflikter i verden, uenigheter i den politiske verden, men det er få ganger.
Krisen vi fortsatt er i litt, men som blomstret for litt over ett år siden er på grunn av et virus. Eller så kan man si det på en litt annen måte, SMITTE: nedstengning på nesten alle deler av næringslivet, landegrenser ble stengt, strenge reiseforbud, karantener og forbud mot å møte venner og familie, men helt øverst, helt på toppen av det hele kommer alle arbeidsledige, og alle mennesker sin usikkerhet over sin fremtid og på sin egen økonomi.
Den store depresjonen
Det sies at de som kjøpte aksjer i 1929 måtte leve nesten et helt liv før de gikk i pluss på investeringer. Depresjonen ble påvirket av det uhyrlig høye børsfallet i 1929. Det ble dramatikk på Wall Street og alle som eide aksjer, prøvde å selge samtidig. Da gikk prisene på aksjer rett ned.
Da Wall Street-børsen krasjet på «Black Monday», 28. oktober 1929, startet det som skulle føre til en flere år lang depresjon.
President i USA på dent tiden, Herbert Hoover, mente at Wall Street-fallet ikke ville påvirke amerikansk økonomi, og foretok seg fint i den «lille» fasen. Litt senere satt han i gang Smooth-Hawley tariffvedtaket, dette vedtaket økte avgifter på importvarer, dette gjorde han for å beskytte amerikansk industri. Dette førte til verre ting, det førte til at land innførte tilsvarende politik som vedtaket til Hoover, som igjen førte til dårligere verdensøkonomi. Ingen land fikk solgt noe særlig til andre. Bygg, annlegg, landbruk og gruvedrift over hele verden blr hardt rammet av mangel på handel mellom landene.
Arbeidsledigheten steg til nivåer vi aldri har sett før, spesielt i byer. Dette rammet klassen veldig hardt. Økonomien ble bedre på ulike tidspunkt i forskjellige land, men gikk til null igjen når andre verdenskrig startet og etterspørsel etter varer ble større enn noen gang .
OPEC-oljekrisen i 1973
i 1973 sendte USA store mengder med våpen til Israel under den såkalte Jom Kippur-krigen. Dette fikk ikke de arabiske landene til å smile, hvorav flere av dem var under OPEC (Organization of the Petroleum Exporting Countries). OPEC dannet en oljestopp og kuttet all olje-eksport til USA og alle forbindelser som har med USA å gjøre. Dette førte til at oljeprisene steg enormt, oljeprisene steg med hele 70%.
Dette gjorde at hele den vestlige verden kom også i en krise. Oljenasjonen Norge var ikke noe unntak. Selv om vi hadde begynt å hente olje opp av Nordsjøen tre år tidligere, var vi også avhengig av import. Mangelen på bensin var så stor at til og med myndighetene måtte innføre bilforbud mot bilkjøring i helgene, bensin fikk veldig stor etterspørsel. Det var ikke det eneste, norsk skipsfart ble rammet i stor grad, og det tok tiår før alt var på stell igjen.
Men vi var ikke de eneste som slet, England hadde det nemlig verre: I England var det forbudt å varme opp mer enn ett rom i huset, verre var det i Nederland, der ble det innført fengselsstraff for de som brukte mer enn gitt elektrisitet.
Børsfallet i 1987
Et ordtak brukes om denne dagen «20. og 24 oktober er dager som ikke bør nevnes i et middagsselskap med aksjonærer eller børsmeglere til stede» ordtaket kommer fra tildigere redaktør i Dagens Næringsliv, Kåre Valebrokk. Da børsen stengte 20. oktober, hadde totalindeksen falt med hele 22 prosent, og jappetiden («japp» = YAP = «Young Aspiring Proffesional») tiden var over.
«Black Monday» traff markedet egentlig 19. oktober, men det tok en hel dag før den rammet Norge. Dow Jones-indeksen falt 22,6 prosent. Det er det meste det amerikanske aksjemarkedet har falt på én dag. Onsdagen etter den forferdelige dagen holdt meglerhuset Goldman Sachs tilbake en skyhøy betaling til en bank fordi tredjeparter ikke kunne gjøre opp for seg. Vi fikk se noe vi ikke var vant til, sårbarheten til de gigantiske bankene og finansinstitusjonene.
Finanskrisen 2008
Det vi kaller finanskrisen er det man kaller den verste depresjonen etter krisen på 30-tallet. Finansmarkedet knakk sammen på grunn av et knekk, Lehman brothers.
Den viktigste årsaken til bankenes «kreative» strukturering av det kalte «subprime»-lån, som betyr lån til låntakere med lav sikring og liten inntekt. I stedet for at lånene ble eid av en bank, ble de satt sammen til «forundringspakker» sammen med andre lån, som kunne kjøpes og selges av finans
En av verdens største investeringsbanker, Lehman Brothers, kollapset og dro med seg ganske kjapt flere selskaper inn i boblen. Banker låner av hverandre og investerer i de samme markedene, er derfor å dra med seg noen selskaper fort gjort. Myndigheter måtte på jobb og ty til gigantiske økonomiske redningspakker.
Det tok et helt tiår før økonomien hadde reist seg igjen, men kostnadene av krisen var fortsat ikke 50/50; millioner av jobber og milliarder i inntekter var tapt – både for næringslivet og for myndighetene.
